Det frivillige Skyttervesen

Det Frivillige skyttervesen (DFS) er en av Norges største frivillige sportsorganisasjoner. Vi organiserer ca 840 skytterlag med over 135.000 medlemmer over hele landet.

Fortell mer om Det Frivillige Skyttervesen og deres arbeid?

DFS sin formålsparagraf er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig. 
 
Dette er et formål som er vedtatt av det norske Stortinget og beskriver hva DFS skal skal bidra med med til det norske fellesskapet. For å oppnå dette er det viktig at DFS er en rollemodell for god våpenkutlur i det norske samfunnet. Det er umulig å få til dette uten en stor medlemsmasse og det er avgjørende å tilby folk i alle aldre skytesporten som er en meningsfull og livslang hobby.
 
Tilknytningen til Forsvaret gjør at ungdom med basis skyteferdigheter gjennom DFS, også er bedre rustet om de velger å avtjene førstegangstjeneste senere. Med denne bakgrunn var skyting i skolen obligatorisk i skolen fra opprettelsen av DFS i 1893 til langt inn på 1900-tallet.
 
Skytterlagene med deres instruktører gjør nå dette arbeidet mot både ungdom og eldre aldersgrupper. Skytesporten favnes av alle fra 10 -90 år, og skaper slik livslang skyteglede i et stort sosialt fellesskap. Eksempelvis samler Landsskytterstevnet årlig 5000 deltakere på sommeren, og fra 2023 har det også blitt skapt et nytt Landsskytterstevne innendørs med over 3000 deltakere.     
 

Hvordan kan man bruke skyting som en aktivitet i skolen?

Skyting kan på samme måte som andre idretter være en morsom og alternativ aktivitet i blant annet kroppsøving, valgfag og på aktivitetsdager. I tillegg er skyting spesielt godt egnet som et spesialpedagogisk verktøy rettet mot elever med konsentrasjonsvansker. Dette er også godt dokumentert fra forskning som er gjort både i Danmark og Norge. Skyttersporten har sin unike fordel ved at gutter og jenter har de samme forutsetninger for å føle mestring på samme nivå. Mestringen er også uavhengig av fysiske forutsetninger, så lenge man har et middels syn. 

Materiellet ”Skyting på timeplanen” kan kobles sammen til elever med adhd, fortell på hvilken måte? 

Gjennom forskning både i Norge og Danmark har man belyst hvordan man kan benytte skyting som et spesialpedagogisk verktøy. Gjennom forskningen ved NTNU i Norge har de pekt på spesielt tre ting som gjør skyting spesielt godt egnet. Forskningen viser at elever opplever

økt impulskontroll.
økt mestringsforventning.

økt evne til å konsentrere seg. 

Erfaringene fra våre skytterlag tilsier at alle elever, ikke bare de med konsentrasjonsvansker, har nytte av å øve på konsentrasjon og fokus – slik man må gjøre i skyting. 
Brosjyren «Skyting på timeplanen» beskriver hvordan skolen kan gå frem for å tilby skyting som en aktivitet for sine elever.
 

Skyting og skole klinger ikke så godt sammen. Fortell hvorfor dere vil nå ut til lærere og elever med informasjon?

Mange har negative holdninger til våpenbruk da det i mange tilfelle er forbundet med vold og aggressiv adferd. Dette er i realiteten helt motsatt. DFS er den viktigste institusjonen for god våpenkultur og -sikkerhet i Norge, og bidrar til at det er særdeles sjeldent det skjer negativitet med våpenbruken . Fokuset på sikkerhet på skytebanen er det aller viktigste i alle DFS-aktiviteter. og er klare regler for hvordan man skal håndtere et våpen og hvordan man skal oppføre seg på en skytebane.
 
Det finnes en skepsis til skytesport i Norge og spesielt i storbyene hvor jakt ikke er like utbredt på bygda. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med fordi vi vet hvor viktig det er for den norske befolkningen å ha et sunt forhold til våpen.
 
Kort sagt så vil vi nå ut til lærer og elever mer informasjon om hvilke muligheter som finnes på våre skytebaner fordi vi ser hvilken nytte barn og unge har av å drive med en konsentrasjonsport som skyting. På denne måten ønsker vi å bidra til samfunnet gjennom å gi barn og unge med konsentrasjonsvansker økt mestringsfølelse, impulskontroll og livskvalitet
Katrine Aannestad Lund, Ungdomskonsulent