Skolenyheter & artikler
Aktuelle nyheter, forskning, ekspertkunnskap, tips og idéer om alt knyttet til skolen – som læring, skolestatistikk, skolemateriell og mye mer – samlet for dere som ønsker å nå ut til lærere og elever i skolen.
Kategorier
Er teksten lett å lese? Slik kan dere teste undervisningsmateriellet
Når dere lager materiell for skolen, er det mange ting å ta hensyn til. Innholdet skal være relevant og aktuelt, men språk, struktur og utforming har også stor betydning.
Først må dere vite hvem materiellet er laget for. Elever på barnetrinnet har andre forutsetninger enn elever på ungdomstrinnet eller i videregående opplæring. Samtidig kan forskjellene innad i en elevgruppe være store.
Derfor holder det ikke bare å spørre hvilket klassetrinn materiellet skal brukes på.
Dere må også spørre:
• Hvem skal lese teksten?
• Hva vet elevene fra før?
• Hvilke ord og begreper må forklares?
• Hva skal elevene forstå eller gjøre etter at de har lest?
Målet er ikke nødvendigvis å gjøre teksten så enkel som mulig. Målet er å gjøre den så enkel som nødvendig og så presis som mulig.
Men hvordan vet man om teksten faktisk er lett å lese?
Det finnes ulike måter å vurdere hvor krevende en tekst er.
En av de mest kjente er LIX, lesbarhetsindeks. LIX ble utviklet av den svenske pedagogen Carl-Hugo Björnsson på 1960-tallet og brukes også i Norge.
LIX bygger på to ting:
• gjennomsnittlig antall ord per setning
• andelen lange ord, altså ord med mer enn seks bokstaver
Formelen er:
LIX = gjennomsnittlig setningslengde + prosentandelen lange ord
Jo høyere LIX-verdi, desto mer kompleks vil teksten normalt være ut fra setningslengde og ordlengde.
Men her er det viktig å være forsiktig.
LIX er en indikator, ikke en fasit
En lav LIX-verdi betyr ikke automatisk at en tekst er enkel å forstå.
Utdanningsdirektoratet peker på at det ikke nødvendigvis er slik at korte ord og korte setninger er lettere å forstå enn lange. Et langt ord som eleven kjenner godt, kan være enklere enn et kort ord eleven aldri har møtt før.
Sammenheng har også betydning.
Hvis man deler opp setninger bare for å få en lavere LIX-verdi, kan teksten faktisk bli vanskeligere å forstå. Ord som viser årsak, sammenheng og forholdet mellom ulike deler av teksten kan være viktige for forståelsen.
Derfor bør LIX brukes som et signal om tekstens språklige kompleksitet, ikke som et bevis på at teksten passer for målgruppen.
Regn ut LIX selv
Det er forholdsvis enkelt å regne ut LIX for en tekst.
Tell alle ordene i teksten.
Tell antall setninger.
Tell alle ord med mer enn seks bokstaver.
Del antall ord på antall setninger. Da får du gjennomsnittlig setningslengde.
Regn ut hvor stor prosentandel av ordene som har mer enn seks bokstaver.
Legg sammen gjennomsnittlig setningslengde og prosentandelen lange ord.
Resultatet er tekstens LIX-verdi.
Hvordan kan LIX-verdien tolkes?
LIX kan gi en første indikasjon på hvor språklig krevende teksten er.
Store norske leksikon oppgir at en LIX-verdi på omkring 40 regnes som normal på norsk, mens 60 eller mer tyder på at teksten er tung å lese. Lærebøker for 1. klasse kan ligge rundt 20.
Det viktigste er likevel ikke å treffe et bestemt tall.
En tekst med LIX 30 kan være vanskelig for eleven dersom den inneholder ukjente begreper eller krever forkunnskaper eleven ikke har. En tekst med høyere LIX kan samtidig fungere godt dersom eleven kjenner fagområdet og teksten er tydelig strukturert.
Bruk derfor LIX til å oppdage tekster eller avsnitt som kan være unødvendig kompliserte. Deretter må teksten vurderes som helhet.
Hva annet gjør en tekst lett å forstå?
Her bør dere se på mer enn ord- og setningslengde.
Språkrådet anbefaler å ta utgangspunkt i mottakeren og vurdere hva leseren vet fra før, hva som må forklares og hva som er relevant. Klarspråk handler om at mottakeren skal kunne finne, forstå og bruke informasjonen.
For undervisningsmateriell kan dere blant annet spørre:
• Er formålet med teksten tydelig?
• Kommer det viktigste tidlig?
• Er fagbegreper forklart?
• Er sammenhengen mellom setningene tydelig?
• Har teksten informative mellomtitler?
• Er avsnittene passe lange?
• Vet eleven hva han eller hun skal gjøre med informasjonen?
• Passer språket til elevens alder og forkunnskaper?
Dette sier ofte mer om hvor godt teksten fungerer i undervisningen enn ett enkelt tall.
Test teksten på målgruppen
Den beste testen er ikke nødvendigvis en formel.
Hvis dere har mulighet, bør teksten også prøves ut på personer som ligner dem materiellet er laget for.
Be dem for eksempel:
• forklare med egne ord hva teksten handler om
• peke ut ord eller formuleringer som er vanskelige
• fortelle hvor de måtte lese en setning flere ganger
• forklare hva de tror de skal gjøre etter å ha lest teksten
Da tester dere ikke bare om teksten ser enkel ut, men om den faktisk blir forstått.
Det er særlig viktig når materiellet er laget for yngre elever eller elever som trenger ekstra språklig støtte.
Avslutningsvis
LIX kan være et nyttig verktøy når dere arbeider med undervisningsmateriell. Det kan gjøre dere oppmerksomme på lange setninger og mange lange ord.
Men LIX kan ikke fortelle om eleven kjenner begrepene, forstår sammenhengen eller har forkunnskapene teksten krever.
Derfor bør dere kombinere en eventuell LIX-måling med en vurdering av:
• målgruppen
• ord og begreper
• struktur og sammenheng
• forkunnskaper
• formålet med teksten
• hvordan materiellet skal brukes i undervisningen
Da får dere et langt bedre bilde av om teksten faktisk fungerer for elevene.
Kilder og videre lesing
Store norske leksikon: Lesbarhetsindeks
Les om lesbarhetsindeks hos Store norske leksikon
Utdanningsdirektoratet: Kvalitetskriterier for læremidler, «Lette og vanskelege tekstar»
Les Utdanningsdirektoratets kunnskapsgrunnlag
Språkrådet: Generelle skriveråd
Se Språkrådets generelle skriveråd
Språkrådet: Kort om klarspråk
Les om klarspråk hos Språkrådet
Sjekkliste: slik skriver du en lettlest tekst - guide