Sjekkliste: slik skriver du en lettlest tekst

Hvorfor lettlest tekst er viktig i norsk skole

Skoleklasser i Norge er mangfoldige: noen elever har norsk som morsmål, andre lærer norsk som andrespråk. Noen leser mye på fritiden, andre sliter med å holde tritt med tekstmengden i skolen. Når dere lager undervisningsmateriell, er det derfor avgjørende å tenke på at språket skal være tilgjengelig for alle.

Prinsippet om inkludering og universell utforming gjelder også skriftlig materiell. Hvis teksten er for tung eller komplisert, risikerer dere at mange elever faller av – og da mister dere både oppmerksomheten og læringseffekten.

Hva forskningen sier

Leseforskning viser tydelig at klart språk og enkle strukturer øker leseforståelsen. Korte setninger, kjent ordforråd og tydelige eksempler gjør at flere elever klarer å følge med.

Utdanningsdirektoratet (Udir) anbefaler å bruke klart språk og å tilpasse innholdet til målgruppen. Det handler ikke om å “forenkle” fagstoffet, men om å gjøre det forståelig og anvendbart. Når elevene opplever mestring, blir de også mer motiverte til å lære.

Sjekklisten – punkt for punkt

Her er en praktisk liste dere kan bruke når dere skriver eller redigerer tekster for elever:

Språk og ordvalg

• Bruk vanlige og kjente ord.

• Unngå lange, sammensatte ord.

• Forklar fremmede begreper på en enkel måte.

Setningslengde og verbform

• Foretrekk korte setninger.

• Bruk aktiv form (“elevene løser oppgaven”), ikke passiv (“oppgaven blir løst”).

Struktur

• Ha tydelige overskrifter og mellomtitler.

• Bygg opp teksten med begynnelse, midtdel og avslutning.

• Én tanke per avsnitt.

Formatering og visuelt

• Del teksten i avsnitt med luft.

• Bruk punktlister der det passer.

• Fremhev viktige ord eller begrep med fet skrift.

Mottakerfokus

• Tenk på hvem som skal lese: alder, forkunnskaper, språkferdigheter.

• Tilpass ordvalg og eksempler.

Eksempler og konkretisering

• Bruk hverdagsnære eksempler.

• Knyt fagstoff til situasjoner elevene kjenner igjen.

Klar hensikt

• Spør: Hva vil vi at eleven skal vite eller gjøre etter å ha lest?

• Sørg for at dette budskapet kommer tydelig frem.

Lesbarhet og flyt

• Les teksten høyt – hakker det?

• La noen andre teste teksten: er alt forståelig ved første gjennomlesing?

Eksempler fra praksis

En sjekkliste er nyttig, men det blir tydeligere med eksempler. Her er to før- og etter-formuleringer som viser forskjellen:

Før:
“Elevene skal gjennomføre en praktisk undersøkelse av kjemiske prosesser i ulike materialer.”

Etter:
“Elevene skal teste hva som skjer når sukker varmes opp i en kjele.”

Før:
“Prosjektet skal bidra til å øke elevenes kompetanse om demokratiske prosesser i et globalt samfunn.”

Etter:
“Prosjektet skal lære elevene hvordan valg fungerer i Norge – og hvordan land samarbeider i FN.”

Forskjellen er tydelig: det blir enklere å forstå hva oppgaven faktisk går ut på.

Hvordan bruke sjekklisten i praksis

• Når dere har skrevet førsteutkast: gå gjennom listen punkt for punkt.

• Be en lærer eller elev lese teksten og gi tilbakemelding: “Forstår du dette uten å stille spørsmål?”

• Juster teksten basert på tilbakemeldingene – stryk det som er overflødig, forklar det som er uklart.

 




Avslutning: lettlest tekst gir større effekt

Når budskapet er lett å forstå, øker sjansen for at læreren faktisk bruker materialet i klasserommet. Og når flere elever kan følge innholdet uten å falle av, oppnår dere større effekt med det dere ønsker å formidle.

Å skrive lettlest handler altså ikke om å gjøre fagstoff mindre seriøst – men om å gjøre det mer tilgjengelig, mer inkluderende og mer lærerikt.

Kontakt oss – vi hjelper dere hele veien

SubjectAid.no bistår organisasjoner, myndigheter og bedrifter med å lage undervisningsmateriell som fungerer i praksis – fra idé og tekst til design, trykk og distribusjon.

Edvard Lind
Tlf: +47 690 31 153
E-post: edvard@subjectaid.no