Skolenyheter & artikler
Aktuelle nyheter, forskning, ekspertkunnskap, tips og idéer om alt knyttet til skolen – som læring, skolestatistikk, skolemateriell og mye mer – samlet for dere som ønsker å nå ut til lærere og elever i skolen.
Kategorier
Hvordan skaper man pedagogiske tekster?
Noen ganger, når vi leser en tekst, forstår vi den med én gang. Andre ganger stopper vi opp – enkelte ord er vanskelige, konsentrasjonen svikter, og det blir krevende å fortsette. Hva er årsaken til dette, og hva kjennetegner en god pedagogisk tekst?
En god tekst er ofte den vanskeligste å skrive. Den som klarer å forklare et komplisert tema med enkelt språk, når mange flere. Det handler ikke om å forenkle faglig innhold, men om å formidle det slik at mottakeren faktisk forstår og engasjeres. Dyktige skribenter kan skrive enkelt om kompliserte temaer, og det er nettopp der styrken ligger.
Hva kjennetegner pedagogiske tekster?
Klarhet og tilgjengelighet: Bruk ord folk kjenner, og unngå unødvendige fagspråk. Når fagbegreper må brukes, forklar dem.
Enkelhet, ikke enkelhet for enkelhetens skyld: En god pedagogisk tekst gjør det kompliserte forståelig, ikke gjør temat lettere enn det er.
Logisk struktur: En tydelig innledning, formål, mellomledd som bygger argument eller forklaring, og en avslutning eller oppsummering.
Mottakerforståelse: Teksten må være tilpasset målgruppen – hvilken alder, hvilke forkunnskaper, mulige språk- og leseferdigheter de har.
Tre typer tekststil og hvor en bør sikte
Originalteksten deler inn skribenter og tekster i tre kategorier:
Å skrive komplisert om enkle temaer – unødvendig tungt språk for noe som kunne vært lett.
Å skrive komplisert om kompliserte temaer – forståelig med mye anstrengelse.
Å skrive enkelt om kompliserte temaer – idealet. Dette krever klarhet og evne til å kutte overflødighet.
Målet bør ofte være kategori 3: å uttrykke innsikt, kompleksitet og dybde, men med språk og form som gjør innholdet lett tilgjengelig.
Praktiske tips for å skrive pedagogiske tekster
Start med hva mottakeren vet og hva hun eller han trenger å vite. Ikke anta for mye.
Bruk korte setninger og aktiv form – det gjør teksten mer direkte og lettere å følge.
Inkluder eksempler og visuelle elementer når det er mulig – en illustrasjon, en metafor eller et konkret case kan hjelpe.
Unngå abstrakte omformuleringer uten eksempler. Når du sier “kompleks sammenheng”, vis hva den er – enten med analogi eller konkret situasjon.
Gjør språket snakkende – skriv som du forklarer ansikt til ansikt, men behold struktur og faglighet.
La teksten hvile og rediger den: gå over og spør “Ville dette være klart for en elev? For en som ikke kjenner stoffet?”
Hvorfor enklere er bedre – med eksempler
Eksempel 1 – klimaendringer:
Før: “Atmosfæriske konsentrasjoner av drivhusgasser fører til økte globale temperaturer, med påfølgende forstyrrelser i økosystemers termodynamiske balanse.”
Etter: “Utslipp av gasser fanger varme i lufta. Det gjør at jorda blir varmere. Det kan forandre været og skade planter og dyr.”
Eksempel 2 – demokrati:
Før: “Demokrati innebærer en styreform hvor folkevalgte representanter, som fungerer gjennom vedtatte institusjoner, tar avgjørelser basert på folkelig mandat.”
Etter: “I et demokrati velger folket representanter som bestemmer for oss. Vi stemmer, de lytter, og sammen former vi samfunnet.”
Disse eksemplene viser hvordan komplekst språk kan forenkles uten å miste kjerneinnhold.
Unngå vanlige fallgruver
- Ikke bruk unødvendig lange setninger.
- Ikke tenk at vanskelig språk er lik god kvalitet.
- Ikke anta at alle har like sterke språkferdigheter.
- Ikke la akademisk språk styre fullt ut – pedagogikk krever at du justerer for målgruppe.
Kontakt og hva dere kan gjøre nå
Hvis dere vil, hjelper SubjectAid.no dere med å gjøre deres pedagogiske tekster enda mer effektive. Vi kan bidra med redigering, veiledning, testgrupper med elever og tilrettelegging av layout som gjør teksten mer tilgjengelig.
Edvard Lind
Tlf: +47 690 31 153
E-post: edvard@subjectaid.no
Publisert 27.08.2025