Trykt eller digitalt i skolen – hva sier forskning og lærere?

Spørsmålet om trykt eller digitalt materiell er sentralt i skolen i dag. Digitale verktøy er en naturlig del av undervisningen, samtidig som konsentrasjon, lesing og utholdenhet trekkes frem som utfordringer. Hva sier forskningen – og hvordan opplever lærerne situasjonen i klasserommet?

Hva sier forskningen?

Forskning viser at formatet kan ha betydning for hvordan elever leser og forstår lengre tekster.

I en norsk studie fra Universitetet i Stavanger leste elever på 10. trinn de samme tekstene enten på papir eller på skjerm. Elevene som leste på papir, presterte bedre på testen av leseforståelse.

Større internasjonale forskningsoversikter har også funnet en fordel ved papir ved lesing av informasjonstekster. Samtidig viser nyere forskning at forskjellen mellom papir og skjerm blir mindre når digitale tekster er godt tilpasset lesing, blant annet når elevene slipper å scrolle.

Forskningen peker derfor ikke på at digitalt er dårlig eller at papir alltid er best. Det avgjørende er blant annet hva elevene skal gjøre, hvordan teksten er utformet og hvilket format som passer best til oppgaven.

Kilder: Mangen, Walgermo & Brønnick (2013), Delgado et al. (2018) samt nyere metaanalyse publisert i 2026.

Alle kilder er oppgitt nederst på siden.

Les mer om hvordan trykt materiell påvirker lesing og læring
Framsidor av forskningsrapporter från OECD, Skolverket och Folkhälsomyndigheten

Hva sier lærerne?

Resultatene fra den svenske undersøkelsen Lärarnas vardag 2026 er i tråd med flere av funnene i forskningen.

Mange lærere beskriver en endring i hvordan elevene arbeider:

  • det er vanskeligere å holde konsentrasjonen
  • det krever mer å lese lengre tekster
  • utholdenheten har blitt dårligere
 
Flere trekker også frem hvordan digitale miljøer påvirker konsentrasjonen:
«Elevene er mer ukonsentrerte og mer tilbøyelige til å lete etter snarveier som gjør at de slipper å anstrenge seg.»
 
Samtidig opplever mange at fysisk skolemateriell gir bedre forutsetninger i klasserommet:
  • færre distraksjoner
  • tydeligere struktur i arbeidet
  • bedre mulighet til å jobbe videre med teksten
 
«Fysisk materiell gir alltid mer. Det finnes det også mye forskning på nå. Har elevene sitt eget materiell, kan de dessuten gjøre egne notater.»
 
Det betyr ikke at digitalt materiell ikke fungerer. Men i praksis blir forskjellen tydelig når elevene skal jobbe konsentrert over lengre tid.
 
Kilde: Lärarnas vardag 2026
 
Les også: Innsikt fra skolen 2026

"Elever burde ikke lese eller gjøre oppgaver digitalt i det hele tatt. Det er den klart største årsaken til redusert utholdenhet, konsentrasjon og leseferdighet."

Kilde: Lærersitat fra rapporten Lærernes hverdag 2026

Trykt og digitalt materiell fyller ulike funksjoner

Norske skoler bruker i stor grad både trykte og digitale læremidler. I Spørsmål til Skole-Norge høsten 2024 oppga 97 prosent av skolene at de bruker trykte læremidler, og 98 prosent at de bruker digitale læremidler.

Det handler derfor ikke nødvendigvis om å velge enten trykt eller digitalt, men om å bruke formatene der de fungerer best.

Trykt materiell passer ofte godt når elevene skal:

• lese lengre tekster
• arbeide konsentrert over tid
• få oversikt over innholdet

Digitalt materiell kan passe godt når elevene skal:

• arbeide interaktivt
• bruke film, lyd eller andre digitale ressurser
• variere arbeidsmåtene

Det avgjørende er ikke hvilket format som er best generelt, men hva elevene skal gjøre og hvordan materiellet skal brukes i undervisningen.

Spørsmål dere kan ta utgangspunkt i:

• Skal elevene lese eller skumlese?
• Skal de gå i dybden eller få oversikt?
• Skal materiellet brukes én gang eller over tid?

Kilde: Utdanningsdirektoratet/NIFU, Spørsmål til Skole-Norge høsten 2024

Les mer: Hvilket materiell fungerer i skolen?

Trykt materiell som støtte for konsentrasjon og forståelse

Både forskning og erfaringer fra skolen viser at formatet kan ha betydning for hvordan elever arbeider med tekster.

Trykt materiell kan være særlig nyttig når elevene skal:

• lese lengre sammenhengende tekster
• arbeide konsentrert over tid
• få oversikt over innholdet
• notere og arbeide aktivt med teksten

Norsk og internasjonal forskning viser at papir i enkelte lesesituasjoner kan gi bedre forutsetninger for leseforståelse enn skjerm. Samtidig viser undersøkelser fra norsk skole at digitale enheter kan skape distraksjoner i undervisningen.

Det betyr ikke at trykt alltid er bedre enn digitalt. Formatet bør velges ut fra hva elevene skal gjøre og hvordan materiellet skal brukes.

Kilder: Mangen, Walgermo & Brønnick (2013), Delgado et al. (2018) og Utdanningsdirektoratet.

Digitalt har en viktig rolle

Digitale verktøy og læringsressurser er en naturlig del av norsk skole og kan gi gode muligheter for variasjon, tilpasning og interaktivitet.

Digitalt materiell kan være særlig nyttig når elevene skal:

• arbeide interaktivt
• bruke film, lyd eller animasjoner
• samarbeide og dele innhold
• få tilgang til oppdatert informasjon

Forskning viser at digitale verktøy kan bidra positivt til læring og motivasjon når de brukes på en god måte. Samtidig kan digital bruk også føre til distraksjoner og redusert konsentrasjon.

Det avgjørende er derfor ikke om materiellet er trykt eller digitalt, men hvordan formatet støtter aktiviteten elevene skal gjennomføre.

Kilde: Utdanningsdirektoratet, Hva sier forskning om digital praksis og skjermbruk i skolen?

Hva betyr dette for dere som lager materiell for skolen?

Når dere utvikler materiell for skolen, er det viktig å ta utgangspunkt i hvordan materiellet faktisk skal brukes.

Spør dere:

• Skal elevene lese lengre tekster eller fordype seg i et tema?
• Skal materiellet brukes over tid eller i en enkelt undervisningsøkt?
• Har innholdet nytte av film, lyd eller interaktive elementer?
• Kan trykte og digitale deler utfylle hverandre?

Trykt materiell kan være særlig godt egnet for lesing, fordypning og arbeid som krever konsentrasjon over tid. Digitale ressurser kan blant annet bidra med interaktivitet, variasjon og innhold som enkelt kan oppdateres.

Det finnes derfor ikke ett format som alltid er riktig. Valget bør ta utgangspunkt i innholdet, målgruppen og hvordan materiellet skal brukes i undervisningen.

Se hvordan dere kan lage materiell som fungerer i skolen
Kontakt oss, så forteller vi hva skolene etterspør akkurat nå

En kombinasjon fungerer ofte best

For mange undervisningsopplegg handler det ikke om å velge enten trykt eller digitalt materiell.

Norske skoler bruker i stor grad begge deler, og formatene kan fylle ulike funksjoner i undervisningen.

En kombinasjon kan for eksempel være:

• et trykt elevhefte med fordypende tekster
• en digital lærerveiledning
• filmer eller interaktive oppgaver på nett
• digitale ressurser for videre arbeid

På den måten kan det trykte materiellet gi struktur og støtte til lesing og fordypning, mens digitale ressurser kan bidra med interaktivitet, variasjon og innhold som enkelt kan oppdateres.

Det viktigste er at formatene utfyller hverandre og er valgt ut fra hvordan materiellet skal brukes.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/NIFU, Spørsmål til Skole-Norge høsten 2024

Oppsummert

Trykt og digitalt materiell har ulike styrker, og det finnes ikke ett format som alltid er best.

Forskning viser at papir kan ha fordeler når elever skal lese lengre, sammenhengende tekster og arbeide med leseforståelse. Digitale ressurser kan samtidig gi gode muligheter for variasjon, tilpasning og interaktivitet.

Norske skoler bruker i stor grad begge deler. Det viktigste er derfor å velge format ut fra innholdet, målgruppen og hvordan materiellet skal brukes i undervisningen.

For mange undervisningsopplegg kan en kombinasjon av trykt og digitalt materiell være en god løsning.

Kilder og videre lesing:

Mangen, A., Walgermo, B. R. & Brønnick, K. (2013). Reading linear texts on paper versus computer screen: Effects on reading comprehension. International Journal of Educational Research, 58, 61–68.
Norsk studie med elever på 10. trinn som fant bedre leseforståelse blant elevene som leste tekstene på papir enn blant dem som leste de samme tekstene som PDF på skjerm.
Les studien hos ScienceDirect

Delgado, P., Vargas, C., Ackerman, R. & Salmerón, L. (2018). Don't throw away your printed books: A meta-analysis on the effects of reading media on reading comprehension. Educational Research Review, 25, 23–38.
Internasjonal metaanalyse av 54 studier med over 170 000 deltakere. Studien fant en liten fordel for papir, særlig ved informasjonstekster og lesing under tidspress.
Les om studien og finn DOI

Clinton-Lisell, V. & Litzinger, C. (2026). Decoding digital reading: a network meta-analysis of comprehension across devices. Education and Information Technologies.
Ny metaanalyse som nyanserer tidligere forskning. Resultatene viser blant annet at utformingen av den digitale lesingen og behovet for scrolling har betydning for forskjellene mellom papir og skjerm.
Les studien hos Springer Nature

Utdanningsdirektoratet/NIFU (2025). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2024.
Norsk undersøkelse om blant annet læremidler og skjermbruk. Den viser også tydelige forskjeller mellom trinn: På småtrinnet foregår skriftlig arbeid og lesing av lengre tekster hovedsakelig på papir, mens bruken av skjerm øker med alder og klassetrinn.
Spørsmål til Skole-Norge høsten 2024

Utdanningsdirektoratet (2024). Hva sier forskning om digital praksis og skjermbruk i skolen?
Samler norsk og internasjonal forskning om både muligheter og utfordringer ved digital teknologi i skolen. Udir trekker blant annet frem at digitale ressurser kan bidra til variasjon, tilpasning, læring og motivasjon, men også at skjermbruk kan påvirke konsentrasjon og at lengre tekster kan være mer krevende å lese på skjerm.
Hva sier forskning om digital praksis og skjermbruk i skolen?

Utdanningsdirektoratet (2026). Råd for god digital praksis og skjermbruk i skolen.
Nasjonale råd om balansert og pedagogisk begrunnet bruk av digitale enheter, verktøy og ressurser i skolen. Fra august 2026 er det presisert i læreplanene at digitale enheter på 1.–4. trinn skal brukes særskilt varsomt og ikke dominere undervisningen.
Råd for god digital praksis og skjermbruk i skolen

Utbudet.se (2026). Lärarnas vardag 2026.
Svensk undersøkelse om lærernes arbeidshverdag og erfaringer fra undervisningen. Resultatene brukes midlertidig på denne siden i påvente av tilsvarende norsk undersøkelse.
Den svenska rapporten Lärarnas vardag 2026