4 grunner til å lage et trykt skolemateriale (ikke bare digitalt)

Bakgrunn: digitalt i vekst, men ikke uten utfordringer

De siste ti årene har norske skoler satset tungt på digitale læremidler. Lærebøker er i mange tilfeller erstattet av nettressurser og skjermer. Likevel viser både forskning og tilbakemeldinger fra lærere og elever at det finnes klare ulemper ved å basere seg ensidig på digitale løsninger:

• Elever blir lettere distrahert på skjerm.

• Leseforståelsen synker når tekster er lange og komplekse.

• Skjermbruk kan påvirke både konsentrasjon og helse (søvn, øyeplager).

Skjermbrukutvalget (2024) pekte på behovet for en bedre balanse mellom skjerm og papir. Regjeringen har også satt av øremerkede midler for å kjøpe inn over én million trykte lærebøker.

Med andre ord: digitalt er ikke på vei ut, men det er tydelig at trykte materialer må ha en plass i skolen – og kan ha unike fordeler.

1. Papir gir bedre leseforståelse ved lengre tekster

En rekke studier viser at elever husker mer og forstår bedre når de leser på papir. Mangen, Walgermo og Brønnick (Universitetet i Stavanger) fant at ungdomsskoleelever som leste en lengre tekst på papir, skåret signifikant høyere på forståelsestester enn de som leste samme tekst på skjerm.

Grunnen er enkel: På papir leser vi mer lineært, vi blar frem og tilbake og får en fysisk oversikt. På skjerm hopper vi lettere, scroller raskere og blir distrahert av varsler.

Praktisk tips:
Hvis dere utvikler materiell med faktatunge tekster eller oppgaver som krever fordypning, vurder å lage et trykt hefte eller bok. Det gjør det enklere for læreren å bruke det i klassen – og for elevene å virkelig fordype seg.

2. Papir støtter hukommelse, oversikt og kildebevissthet

Papir gir mer enn bare leseforståelse – det gir mentale holdepunkter. Når eleven kan huske “det sto på høyre side, nederst”, eller når hun fysisk kan bla tilbake, blir stoffet mer tilgjengelig.

En studie av Salmerón, Gil og Bråten (2018) viste at elever som leste ekte papirdokumenter, hadde bedre oversikt og lettere kunne skille mellom kilder enn de som leste på skjerm.

Praktisk tips:
Bruk tydelig layout i trykte materialer:

• Luftige avsnitt

• Mellomtitler

• Punktlister

• Gode illustrasjoner
  Det gjør materialet både mer visuelt tiltalende og lettere å huske.

3. Politikken går mot mer balanse – og flere trykte bøker

Norsk utdanningspolitikk peker nå i retning av mindre skjermtid og mer fysisk materiell. I 2024 satte regjeringen av 300 millioner kroner i revidert statsbudsjett for å kjøpe inn trykte lærebøker til skolene. Helsedirektoratet lanserte i 2025 nasjonale skjermråd som anbefaler tydelige rammer og variasjon.

Dette sender et tydelig signal til avsendere av skolemateriell: trykt materiale har et større rom i klasserommet enn på lenge.

Praktisk tips:
Bruk gjerne en kombinasjon:

• Trykt hovedmateriale (hefte, bok, plakat)

• Supplerende digital ressurs (enkle videoer, lærerveiledning som PDF, quiz)

Da treffer dere både de politiske signalene og lærernes behov for variasjon.

4. Trykt materiell gjør det enklere for skolene

Digitale ressurser krever ofte innlogging, lisensavtaler og ivaretakelse av personvern (GDPR). I tillegg gjelder det et strengt reklameforbud i norsk skole.

Trykte materialer kan derimot brukes uten tekniske barrierer – læreren kan dele dem ut i timen, og eleven kan bruke dem direkte. Når materialet er utformet saklig og reklamefritt, kan det tas i bruk uten ekstra prosesser.

Praktisk tips:

• Sørg for at materialet er reklamefritt og nøkternt merket med hvem som står bak.

• Legg heller profileringen i lærerveiledningen eller i en faktaboks bakerst.

• Tenk på miljø: bruk resirkulert papir og klimakompensert trykk – det blir stadig viktigere for skolene.

Motargumentene – og hvorfor trykt likevel trengs

Selvsagt har digitale ressurser fordeler: de kan oppdateres raskt, de er billigere å distribuere, og de kan inneholde interaktivitet. Men i møte med forskningen og den politiske retningen er det tydelig at digitale ressurser ikke bør stå alene.

Den beste løsningen er ofte kombinasjonen: trykte materialer for fordypning og læring, digitale for fleksibilitet og variasjon.

Eksempel: kombinasjonsløsning i praksis

En organisasjon som jobber med bærekraft utviklet nylig et trykt hefte for 8.–10. trinn om plast i havet. Heftet inneholdt fakta, oppgaver og illustrasjoner. Som tillegg lagde de korte digitale videoer der forskere fortalte om sitt arbeid.

Resultatet? Lærere brukte heftet i undervisningen, og elevene tok med seg heftet hjem. Videoene ble vist i timen som en “intro”. Tilbakemeldingene viste at kombinasjonen gjorde undervisningen både konkret og engasjerende.

Slik lykkes dere med trykt skolemateriell

1. Start med formålet og kompetansemålene: Hva skal elevene lære?

2. Lag en tydelig struktur: Bruk mellomtitler, punktlister og illustrasjoner.

3. Skriv lettlest: Kortfattede setninger, forklar fagbegreper.

4. Hold materialet reklamefritt: Husk regelverket i norsk skole.

5. Test på lærere: La noen lærere lese utkastet og gi tilbakemelding.

6. Tenk kombinasjon: Bruk trykt + enkelt digitalt innhold for å forsterke læringen.

Avslutning: papir og digitalt – best sammen

Debatten om skjermbruk i skolen vil fortsette, men én ting er klart: trykte skolematerialer gir dokumentert læringseffekt og politisk støtte. For dere som avsender gir det en unik mulighet til å lage materiell som lærere faktisk bruker – og som elever faktisk forstår.

Kontakt oss – vi hjelper dere hele veien

SubjectAid.no distribuerer målrettet undervisningsmateriell fra organisasjoner, myndigheter og bedrifter til lærere og skoler i hele Norge. Vi kan produsere, lagerføre, pakke, distribuere og markedsføre trykte materialer – og sørge for at de havner i undervisningen der de gjør mest nytte.

Edvard Lind
Tlf: +47 690 31 153
E-post: edvard@subjectaid.no

Publisert: 15.09.2025